Vidunderlige Libanon
Min kone og jeg så fram til å besøke Libanon for første gang i tiden 22. april til 7. mai 2006. La det med en gang bli sagt at vi har aldri før fått et så positivt inntrykk av noe nytt reisemål. Det er en vakker og mektig natur med Middelhavet i vest og fjell opp til 3000 meter i øst. Alle mennesker er vennlige og elskverdige, ikke minst barna, som i enkelte tilfeller flokket seg om oss og ville prate på engelsk eller fransk.
Etter anbefaling fra Silkeveien Reiser hadde vi valgt hotell Lancaster i Beirut. Det hadde en meget god service, en fantastisk frokostbuffé og en enestående beliggenhet like bak Cornichen med den praktfulle promenaden langs stranden hvor både libanesere og utlendinger spaserer tidlig og sent for å se og bli sett. Bare fem minutters vei fra hotellet.
Vi kom fram natt til søndag, og hadde intet program den dagen, men tok det med ro. Fra og med mandag fulgte vi Silkeveiens program ”Wonderful Lebanon” og opplevde til vår store glede at vi for hele den første uken hadde egen kvinnelig guide og mannlig sjåfør med minibuss. I ukens løp fikk vi se praktisk alt det som er mest verdt å se i Libanon, og det var ikke lite. Vår dyktige og velorienterte guide, som lot til å kjenne praktisk talt alle som det var verdt å kjenne i hele Libanon, ble snart som en god venn.
Den andre uken hadde vi satt av for å utforske Beirut på egen hånd, og den byen var vel verd å utforske, med sin fantastiske gjenoppbygning, men fremdeles med spor fra borgerkrigens dager. Praktisk talt hele byens sentrum hadde vært langt i ruiner. Et akseselskap med aksjonærer fra praktisk talt hele Libanons beflikning og også utlendinger, har på privat basis stått for gjenoppbygningen.
Bildetekster:
- Dueklippene ligger bare et steinkast fra Cornichens promenade et knapt kvarter fra Lancaster hotell
- Undertegnede (Sigmun S. Kostøl) og kone (Sliveig Vespestad) sammen med vår dyktige guide, libanesiske Claire Daher (t.h.). Her foran Beiteddine slott.
- Beiruts senter består, foruten av offentlige bygninger, mest av moskeer, katedraler og andre kirker. Samt restauranter. Bak to kirker ser vi litt av den nye store moskeen som ennå ikke er åpnet. Det rår fredelig sameksistens mellom de fleste muslimer og de fleste kristne i Beirut. På vei til Maronittkatedralen i Beirut lød det en jublende klokkeklang fra de mange kirkene i byen.
- Hele Libanon er full av historiske ruiner, her noen av ruinene fra Jupitertemplet i Baalbek fra det 2. århundre e. Kr.
- Libanons berømte tre, sedrene, er blitt eksportert til Egypt. Kong Salomo brukte dem under byggingen av Jerusalems tempel. De er nå fredet, men det fines skoger av dem. Kan bli et par tusen år gamle. De er landets nasjonalsymbli.
|
|
